Det er en global utfordring å produsere nok sunn mat til en voksende verdensbefolkning. Verdensbanken estimerer at 62% av all sjømat til forbrukere vil komme fra oppdrett innen 2030. Norges lakseoppdrett er en viktig suksesshistorie i den globale havbruksproduksjonen. Fra den spede begynnelsen i 1970-årene, har den atlantiske lakseindustrien spredt seg over hele fjord- og kystnorge, og produserte i 2013 1,3 millioner tonn med fisk med en eksportverdi på 39,8 milliarder norske kroner. Oppdrettsnæringa er nå en viktig arbeidsgiver og en sosioøkonomisk bærebjelke som støtter distriktssamfunn langs hele Norges kyst. Norge har muligheten til å produsere 5 millioner tonn fisk per år innen 2050 hvis viktige utfordringer knyttet til produksjon og miljø blir løst.

Oppdrett av laks og ørret beveger seg gradvis mot mer utsatte områder. Dette er drevet av behovet for økt plass og bedre produksjonsmiljø. Eksponerte oppdrettslokaliteter kan ha gode produksjonsvilkår samtidig som viktige miljøpåvirkninger reduseres. Eksponerte lokaliteter gir mer stabile vekstforhold og større fordeling av avfallsstoffer grunnet konstant vannbevegelse. Eksponerte anlegg kan i tillegg ligge lenger unna vill laksefisk i kystområdene, noe som kan bidra til å redusere de negative miljøkonsekvensene forårsaket av lakselus og rømninger.

Fiskeoppdrettere som gradvis har tatt i bruk mer eksponerte lokaliteter rapporterer om betydelige vanskeligheter med å opprettholde en pålitelig produksjon. Oppdrett på eksponerte lokaliteter omfatter spesielle utfordringer knyttet til operasjoner, strukturer og utstyr grunnet kraftige og skiftende vind-, bølge-, og strømforhold i tillegg til den økte avstanden til anleggene. EXPOSED-senteret vil fokusere på oppdrett av laks og ørret på de mest eksponerte lokalitetene som er i bruk i Norge i dag.

Oppdrett på eksponerte lokaliteter krever nye tekniske løsninger kombinert med driftskonsepter for å bevare sikkerheten og sikre pålitelighet. Norske maritime industrigrupper og forskningsinstitusjoner ligger fremst i rekken når det gjelder nyskaping og kompetanse fokusert på krevende maritime operasjoner, og de kan spille en avgjørende rolle i denne oppgaven.

EXPOSED er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal utvikle kunnskap og teknologi for robust, sikkert og effektivt fiskeoppdrett på eksponerte lokaliteter.

Betydelige deler av den norske kysten er i dag utilgjengelig for industrielt fiskeoppdrett fordi den er avsidesliggende og utsatt for krevende vind-, bølge- og strømforhold. EXPOSED-senteret vil utnytte Norges sterke posisjon og kunnskap innen maritime sektorer, slik som havbruk og offshore, for å muliggjøre sikker og bærekraftig sjømatproduksjon i utsatte kyst- og havområder. Tekniske innovasjoner, slik som autonome systemer, offshorekonstruksjoner og -fartøy er nødvendige for å opprettholde produksjon under alle forhold og muliggjøre mer robuste, sikre og kontrollerte operasjoner.

EXPOSED forener globalt ledende oppdrettere, sentrale service- og teknologileverandører, vertsinstituttet SINTEF Ocean og andre fremtredende forskningspartnere, inkludert AMOS, senteret for fremragende forskning. Løsninger som muliggjør bruk av mer eksponerte lokaliteter vil trolig bidra til bærekraftig vekst i både norsk og global havbruksproduksjon. Senterets fokus vil frembringe kompetanse og løsninger som vil tjene også mer skjermet produksjon. I tillegg vil ny kunnskap fra eksponert havbruk kunne tas i bruk i andre maritime produkter og tjenester.

Senteret er organisert med et styre på sju medlemmer fra senterpartnerne og en vitenskapelig komité med representanter fra alle partnere. Senteret har én senterdirektør og forskningsledere for hvert av de seks områdene.

Senterets forvaltningsgruppe består av senterdirektøren sammen med forskningslederne. Dr. Hans V. Bjelland (Forskningsleder, SINTEF Ocean) er senterleder og har ansvar for OMRÅDE 2. De andre områdene: OMRÅDE 1 Dr. Esten Ingar Grøtli (SINTEF Digital), OMRÅDE 3 Dr. David Kristiansen (Forsker, SINTEF Ocean), OMRÅDE 4 Dariusz Eirik Fathi (Forskningsleder, SINTEF Ocean), OMRÅDE 5 Ingunn M. Holmen (Seniorforsker, SINTEF Ocean) og OMRÅDE 6 Dr. Frode Oppedal (Seniorforsker, HI). I tillegg koordinerer Prof. Ingrid Schjølberg (IMT, AMOS) NTNU-aktivitetene.

Senteret har hovedsenter i lokalene til SINTEF Ocean, inkludert Sealab SSO-infrastrukturen, som tjener som lokale for felles senteraktiviteter. For å støtte tverrfaglig innovasjon og god kommunikasjon innenfor senteret, arrangeres det flere fellesmåter årlig. Fellesmøtene (kalt EXPOSED-dager) representer en møteplass for innovasjon, utveksling av idéer og oppretting av nye prosjekter.

I rapporten «Value created from productive oceans in 2050», er potensialet for verdiskaping i 2030 og 2050 for den norske havbruksindustrien estimert til henholdsvis 119 mrd. kroner og 238 mrd. kroner. Løsninger som muliggjør bruken av eksponerte og fjerntliggende lokaliteter vil sannsynligvis bidra til en bærekraftig vekst i den norske lakseindustrien og den globale havbruksproduksjonen ved å forbedre driftssikkerhet og kostnadseffektivitet. Gjennom forskning med fokus på havbruk på eksponerte lokaliteter vil en også oppnå kompetanse og løsninger som vil være til nytte for mer skjermede oppdrettsanlegg.

I rapporten «Et kunnskapsbasert Norge» identifiseres olje og gass-, den maritime og sjømatindustrien som de tre globale kunnskapssentrene i Norge. Både kompetanse og løsninger fra disse sektorene er integrert i EXPOSED-senteret for å finne løsninger og skape verdi for industripartnerne. Det er etterspørsel etter systemer og teknologi for havbruk på eksponerte lokaliteter verden over, og ny kompetanse og løsninger vil øke eksisterende og åpne nye markeder for leverandører innen senteret.

Senteret vil være et verktøy for utarbeiding og markedsføring av deler av innovasjonspotensialet fra Senter for Autonome Marine Operasjoner og Systemer (AMOS), som er et norsk senter for fremragende forskning (SFF).

Ett av senterets forskningsmål er å opparbeide økt kunnskap og kompetanse gjennom å utdanne minst 11 ph.d.-, 4 post doc.- og 30 MSc-kandidater, og støtte deres påfølgende sysselsetting innen akademia og industri. Disse kandidatene vil ha en unik mulighet til å jobbe i nært samarbeid med ledende industri- og forskningsgrupper, og arbeide med svært relevante utfordringer og anvendelsesområder.

NTNU har hovedansvaret for opplæringen av kandidatene gjennom instituttene for Marin Teknikk (IMT), Teknisk Kybernetikk (ITK), og Datateknikk og Informasjonsvitenskap (IDI). Dette muliggjør tett kontakt med forskerne ved senterets vertsinstitusjon. I tillegg får ph.d.-, post doc.- og MSc-kandidater opplæring ved Universitetet i Bergen gjennom samarbeid med Havforskningsinstituttet. Senteret inviterer også besøkende ph.d.- og post doc.-kandidater fra internasjonale partnere. Spesifikke aktiviteter, eksempelvis arbeidsgrupper, fremmer tverrfaglig samarbeid blant ph.d.- og post doc.-stipendiater.

Gjennom sine forskningspartnere har senteret tilgang til en omfattende forskningsinfrastruktur:

  • Et fullverdig testsenter for havbruksteknologi (ACE) ved SalMars lokaliteter i Midt-Norge og eksponerte Marine Harvest- og Cermaq-lokaliteter i Vest- og Nord-Norge for både teknologiske og biologiske studier. Teknisk e-infrastruktur som integrerer ACE-forskningssentrene med SINTEF Sealab SSO vil gi prosjektpartnere sikker tilgang til eksperimentdata.
  • Havbassenglaboratorium (80 x 50 x 10 m), slepetank (260 x 10,5 m), Marin Kybernetikklaboratorium (40 x 6,45 x 1,5 m) og Konstruksjonslaboratorium ved SINTEF Ocean/NTNU.
  • Flume-tank (21 x 8 m) ved SINTEF Ocean i Hirtshals, Danmark.
  • AUR-laboratorium (Applied Underwater Robotics Laboratory), R/V Gunnerus og UAV-laboratorium (Unmanned Aerial Vehicles Laboratory) ved NTNU.
  • Havforskningsinstituttets forskningsanlegg på Solheim og Austevoll og ved Havforskningsinstituttets landbaserte anlegg i Matre for å gjennomføre biologisk testing i redusert skala.
  • Laboratorier for omfattende hydrodynamisk og strukturell testing hos internasjonale partnere
ACE/Salmar forsøksanlegget Rataran utenfor Frøya

ACE/Salmar forsøksanlegget Rataran utenfor Frøya